Du hadde det så bra.

Du hadde planen. Du hadde motivasjonen. Kanskje til og med den nye vannflaska, appen, notatboka på nattbordet.

I noen dager, kanskje til og med en uke, fungerte det faktisk.

Og så kom hverdagen. Du ble sliten. Noe skjedde. Du hoppet over én dag, så to, og plutselig... hadde hele greia kollapset.

Og tankene surrer i bakhodet;

"Jeg klarer ikke å holde på ting." "Jeg gjør alltid sånn". "Det er noe galt med meg."

Jeg vil gjerne stoppe deg der...

.

For, Hva om det aldri handlet om disiplin?

Er noe jeg ser bevis på igjen og igjen , hos kvinnene jeg jobber med, og hos meg selv, så er det at grunnen til at vi mislykkes med vaner ikke er fordi vi er late, ustadige eller ødelagte.

Vi mislykkes fordi vi designer et program for en versjon av oss selv som rett og slett kke eksisterer.

Tenk tilbake på sist gang du satt gang med et "new me" prosjekt. Når du startet noe nytt; hvilken versjon av deg selv satt du opp planen for?

Den versjonen av deg som sov åtte timer, ikke henter, leverer og tar vare på barn, ikke bærer på mental(over) belastning, ikke har emosjonell bagasje fra uken som gikk og har energi til overs? Den som våkner motivert, har en rolig time om morgenen og faktisk har lyst til å gjøre denne nye vanen - Hver. Eneste. Gang?

Den versjonen dukker kanskje opp to ganger i måneden; Og det i en god måned.

Resten av tiden er det deg  som stiller opp.  Sliten, strukket i alle retninger, med alt du har av oppgaver og forpliktelser. Og vanen du bestemte deg for at skulle bli veien mot en ny deg... den har ikke plass til henne.

Så den holder ikke. Ikke fordi du sviktet, men fordi den aldri var bygget for livet ditt sånn det faktisk er.

Å gi alt fra start er selve problemet, ikke løsningen

Det er et øyeblikk i starten av hvert nytt vaneforsøk som føles som rene A-ha øyeblikket. Energi. Klarhet - Endelig!

Og i det øyeblikket går vi all in.

To treningsøkter om dagen. Ingen sukker. Checkliste hver morgen. Matlaging hver søndag. Alt på én gang, vi starter på Mandag.

Den følelsen er herlig. Du har ventet på motivasjon, og der kom den.
Den kommer fra et ekte ønske om å endre noe. Men ,det den også kan gjøre, uten at vi merker det;  er å sette lista så høyt at den minste humpen i veien blir en unnskyldning for å slutte. For det krever så mye å holde seg utenfor komfortsonen over tid.

Hoppet over én dag? Da har du "feilet." for er det ikke perfekt, er det nederlag
Livet butter imot? Da føles det umulig, for den nye vanen krever den aller beste og piggeste og mest motiverte versjonen av deg. Så - vi kaster inn håndkleet.

Dette er den klassiske "alt-eller-ingenting-fella". Og det er ikke en feil ved din personlighet,  det er bare det som helt naturlig skjer når vanen din krever perfekte forhold for å overleve.

Skiftet som faktisk virker?

Vel, det som forandret alt for meg, og for nesten alle kvinner jeg har jobbet med:

Gjør det mindre!!
Nesten pinlig lite.

Ikke 45 minutter trening. Fem minutter bevegelse. Ikke full matlaging. Kutt én grønnsak. Ikke en hel morgenrutine. Ett glass vann før du tar opp telefonen.

Målet er ikke å gjøre mindre for alltid. Målet er å gjøre noe som din slitne, travle, virkelige deg faktisk kan si ja til; selv på de tunge dagene.

For en liten vane gjort jevnt og trutt slår en stor vane gjort to ganger og så gitt opp.

Konsistens er ikke et personlighetstrekk. Det er ikke noe som noen kvinner har og andre mangler.

Det er et resultat av riktig design av vanebygging.

Du trenger ikke mer viljestyrke.
Du trenger ikke å ville det hardt nok.
Du trenger ikke å vente til livet roer seg (det gjør det ikke).

Du trenger en vane som passer livet du faktisk har I DAG. Ikke det livet du håper på å få til en gang.

Start med én ting. Gjør den liten. Gjør den så enkel at det ville føles rart å hoppe over den.

La den så bli et fundament for noe større, slik at når du er klar, når den sitter, når det ikke lenger krever anstrengelse å huske den - kan du legge til en bitteliten ting til.

Slik skjer endring. Ikke i en dramatisk omveltning. Men i små, bærekraftige steg som din hverdag og kapasitet faktisk kan takle.

Du var aldri problemet.

Det var designet.

Kjente du deg igjen i dette? Jeg skriver om vaner, selvledelse og hverdagsliv for kvinner som er lei av å begynne på nytt. Følg med — det kommer mer.